Hva er toll? Tollavgift og særavgift

«Hva er toll?» er et av de vanligste spørsmålene fra norske bedrifter som handler over landegrensene — og svaret er mindre opplagt enn mange tror. Ordet brukes nemlig om to ganske ulike ting, og rundt det svever tre avgiftstyper som stadig blandes sammen: tollavgift, merverdiavgift og særavgift. I denne guiden rydder vi opp i begrepene: hva toll faktisk betyr, hva som skiller de tre avgiftene fra hverandre, hvilke varer som har tollavgift, hvordan tollverdien fastsettes, og hvem som bestemmer og forvalter avgiftene. Målet er at du etterpå vet nøyaktig hva som påløper når en vare krysser grensen — og hvorfor.

Hva er toll?

Toll har to betydninger, og det er nyttig å holde dem fra hverandre:

• Toll som tollbehandling: I dagligtale mener vi ofte selve behandlingen og kontrollen av varer som krysser grensen — det å «gå gjennom tollen». Dette er myndighetsoppgaven Tolletaten har ansvaret for: å kontrollere vareførselen inn og ut av Norge.
• Toll som avgift: Mer presist er toll, eller tollavgift, en avgift staten krever inn på enkelte varer ved innførsel. Det er denne betydningen vi bruker når vi snakker om «toll på klær» eller «tollsatser».

Det er den andre betydningen — tollavgiften — som er temaet for det meste av denne artikkelen. Men de henger sammen: tollavgiften fastsettes nettopp gjennom tollbehandlingen, når varen fortolles og deklareres. Vil du forstå selve prosessen fra ende til annen, har vi en egen guide til fortolling og tolldeklarasjon.

En vanlig misforståelse er at «toll» er én enkelt regning. I virkeligheten kan det påløpe tre ulike avgifter når du importerer, og de følger helt forskjellige regler.

Tollavgift, merverdiavgift og særavgift — tre forskjellige ting

Den viktigste avklaringen først: tollavgift, merverdiavgift og særavgift er ikke det samme. De treffer ulike varer, beregnes på ulike måter og forvaltes av ulike etater. Her er den korte oversikten, før vi tar dem én etter én:

Med dette bildet på plass blir det lettere å forstå en typisk import: en vare kan være helt fri for tollavgift, men likevel utløse merverdiavgift — og hvis det er en spesiell vare som alkohol eller sukker, kommer en særavgift på toppen. De neste avsnittene forklarer hver av dem.

Tollavgift — hvilke varer har toll?

Her overrasker virkeligheten mange: de fleste varer er tollavgiftsfrie ved import til Norge. Forenklet sagt er det bare tollavgift på tekstiler (for eksempel klær) og næringsmidler (mat og drikke). De aller fleste industrivarer — elektronikk, maskiner, verktøy, møbler, reservedeler — har som regel null prosent tollavgift.

Når er det tollavgift på en vare?

Når det først er tollavgift på en vare, gjelder noen særtrekk:

• Næringsmidler: tollsatsene kan variere i løpet av året, blant annet av hensyn til norsk landbruk og sesong.
• Klær og tekstiler: tollsatsen avhenger av flere forhold og kan være betydelig.
• Frihandelsavtaler: importerer du fra et land Norge eller EFTA har handelsavtale med, kan tollen reduseres eller falle bort — men bare hvis du dokumenterer varens opprinnelse.

Hvor mye tollavgift en konkret vare har, avgjøres alltid av hvordan den er klassifisert. Du finner satsen ved å slå opp varenummeret i tolltariffen, og det er derfor riktig varenummer og HS-kode er det første og mest avgjørende steget i enhver import. Er du usikker på klassifiseringen, kan du be Tolletaten om en bindende klassifiseringsuttalelse.

Merverdiavgift — den avgiften som gjelder nesten alt

Mens tollavgift bare gjelder enkelte varer, skal du som hovedregel innberette eller betale merverdiavgift på alle varer du importerer til Norge — også når det ikke er tollavgift eller særavgift på dem. Merverdiavgift er en generell forbruksavgift, og satsene fastsettes av Stortinget:

• 25 % — den ordinære satsen, for de fleste varer
• 15 % — for næringsmidler (mat og drikke)

Det viktige skillet mot tollavgiften er rekkevidden: tollavgift er unntaket, merverdiavgift er hovedregelen. En importør som bare ser på tollsatsen og konkluderer med at varen er «avgiftsfri», bommer derfor ofte — mva kommer i tillegg på nesten alt. Selve beregningen og rapporteringen av innførselsmerverdiavgift går vi grundig gjennom i pilarguiden vår om import til Norge, der vi også viser hvordan mva-registrerte virksomheter innberetter avgiften selv.

Særavgifter — ekstra avgift på utvalgte varer

På enkelte varer kommer det særavgifter i tillegg til tollavgift og merverdiavgift. Skatteetaten definerer særavgifter som avgifter som betales ved innførsel, produksjon eller omsetning av noen typer varer. Det er altså en samlebetegnelse på avgifter som er lagt på bestemte produkter — ofte ut fra helse-, miljø- eller fordelingshensyn.

Det er blant annet særavgift på:

• alkoholholdige drikkevarer
• alkoholfrie drikkevarer
• sukker
• tobakksvarer
• drikkevareemballasje
• kjøretøy (engangsavgift ved førstegangsregistrering)

Beregningsmåten varierer fra vare til vare, og både sats og grunnlag skiller seg fra de generelle reglene. Importerer du varer i disse kategoriene, må du derfor sette deg inn i regelverket for den aktuelle særavgiften. Husk også at særavgiften, på samme måte som tollavgiften, inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften — du betaler altså mva også av særavgiften.

Tollverdi — grunnlaget for at avgiftene kan beregnes

Felles for tollavgift og merverdiavgift er at de regnes ut fra et beløp: tollverdien. Før noen avgift kan fastsettes, må varens verdi bestemmes, og denne tollverdien er beregningsgrunnlaget for hele importen.

Tollverdien er det du har betalt eller skal betale for varen i utlandet, inkludert transportkostnadene til Norge, forsikring, emballasje og liknende. I de fleste tilfeller settes den sammen slik:

• Varens pris
• + eventuell forsikring
• + kostnader til emballasje og lignende
• + eventuelle gebyrer, royalties, provisjoner eller lignende
• + fraktkostnader
• = Tollverdien

Fordi tollverdien ligger til grunn for både tollavgift og merverdiavgift, forplanter en feil her seg gjennom hele beregningen. Vil du gå dypere i beregningsgrunnlaget og klassifiseringen som styrer satsene, ser vi nærmere på det i guiden om varenummer, HS-kode og klassifisering.

Hvem fastsetter og hvem forvalter avgiftene?

Et poeng som ofte skaper forvirring, er at toll og avgifter både fastsettes og forvaltes — av ulike instanser.

Stortinget, Tolletaten og Skatteetaten

• Stortinget fastsetter satsene. Det er Stortinget som vedtar satsene for toll, merverdiavgift og særavgifter, normalt årlig i forbindelse med statsbudsjettet. Satsene kan altså endre seg fra år til år.
• Tolletaten forvalter tollen. Tolletaten har ansvaret for tollbehandlingen på grensen og for tollavgiften. Hvilke krav Tolletaten stiller, og hvilken rolle etaten har, går vi nærmere inn på i guiden om Tolletaten — rolle og krav.
• Skatteetaten forvalter mva og særavgifter. Ansvaret for særavgifter og innførselsmerverdiavgift ble overført fra Tolletaten til Skatteetaten i 2016 og 2017. I dag er det altså Skatteetaten som forvalter både merverdiavgiften og særavgiftene.

Denne arbeidsdelingen forklarer hvorfor du forholder deg til to etater: Tolletaten ved selve grensepasseringen og deklareringen, og Skatteetaten for rapportering av merverdiavgift og særavgifter. For en importør betyr det at både tollbehandling og avgiftsrapportering må stemme.

Tollfritak, preferanse og endringer

Selv om en vare i utgangspunktet har tollavgift, finnes det flere måter avgiften kan bli lavere eller falle bort:

• Tollfritak: Enkelte varer og formål er fritatt for tollavgift etter nærmere regler. Hva som gjelder for næringsdrivende, ser vi på i guiden om tollfri og tollfritak for bedrift.
• Preferansetoll gjennom frihandelsavtaler: Importerer du fra et land Norge eller EFTA har handelsavtale med, kan du få redusert toll eller tollfrihet — forutsatt at du dokumenterer opprinnelsen og fremmer krav om preferansetollbehandling ved fortolling.
• Retting i ettertid: Oppdager du at en deklarasjon ble feil — for eksempel feil varenummer eller tollverdi — kan den korrigeres. Hvordan du går fram, forklarer vi i guiden om endringsmelding og omberegning.

Disse mulighetene understreker hvorfor klassifisering og dokumentasjon er så viktig: riktig varenummer og gyldig opprinnelsesbevis er ofte forskjellen mellom å betale full sats og å slippe tollavgiften helt.

Hvem har ansvaret for at toll og avgifter blir riktige?

Et bærende prinsipp i norsk tollregelverk er at ansvaret ligger hos den som innfører varen. Selv om du bruker en tollrepresentant til transport og deklarering, er det du som deklarasjonspliktig som har ansvaret for at tollbehandlingen blir korrekt, og for at riktig tollavgift, merverdiavgift og særavgift blir betalt eller rapportert.

Det betyr at feil klassifisering, feil tollverdi eller manglende dokumentasjon blir ditt ansvar — også når en speditør har sendt inn deklarasjonen for deg. Tar du dette på alvor, reduserer du risikoen for etterberegning, tilleggsavgift og forsinkelser. Vil du se hele importprosessen i sammenheng, anbefaler vi pilarguiden vår om import til Norge: toll, mva og avgifter, og for utgående varer guiden om eksport fra Norge.

Slik hjelper vi deg med toll og avgifter

Toll, merverdiavgift og særavgift henger sammen, men følger ulike regler — og ansvaret for at alt blir riktig, ligger hos deg som importør. Som digitalt tollombud tar vi den jobben:

• vi finner riktig varenummer og klassifiserer varen
• vi fastsetter tollverdien korrekt
• vi beregner tollavgift, merverdiavgift og eventuelle særavgifter
• vi fremmer krav om preferansetoll der det er grunnlag, og deklarerer varene for deg

Slik slipper du å bli ekspert på tolltariff og avgiftsregler selv. Trenger du først en oversikt over selve tollbehandlingen, kan du lese guiden vår om fortolling i Norge.

Kilder: Tolletaten — Importguide og Skatteetaten — satser for merverdiavgift. Satser for toll, merverdiavgift og særavgifter fastsettes av Stortinget; kontroller alltid gjeldende satser og regler hos Tolletaten og Skatteetaten.