Tollkreditt for bedrifter
Tollkreditt er ordningen som lar bedriften din utsette betalingen av tollavgift, innførselsmerverdiavgift og særavgifter i stedet for å betale ved hver eneste innførsel. Her forklarer vi hva tollkreditt er, hvordan en bedrift søker hos Skatteetaten, hvilke vilkår og krav til sikkerhet som gjelder, hva ordningen koster, og hvordan utsatt betaling frigjør likviditet i importvirksomheten.

Kort oppsummert
- Tollkreditt lar bedriften utsette betalingen av toll, innførselsmva og særavgifter i stedet for å betale ved hver innførsel.
- Kravene for én kalendermåned samles og forfaller den 18. i måneden etter — et betydelig betalingsutsett.
- Det er Skatteetaten som innvilger ordningen; du søker elektronisk via Altinn.
- Vilkår: du må innføre i eget navn, være registrert i Foretaks- og Merverdiavgiftsregisteret og være kredittverdig.
- Kreditten er rentefri, men Skatteetaten oppgir en godtgjørelse på kr 100/mnd i måneder den brukes.
For en bedrift som importerer jevnlig, er ikke spørsmålet bare hvor mye toll og avgifter som skal betales — men når. Skal du legge ut for tollavgift, innførselsmerverdiavgift og særavgifter ved hver eneste fortolling, binder du opp likviditet hver gang en sending krysser grensen. Tollkreditt er ordningen som løser nettopp dette: den lar bedriften utsette betalingen og gjøre opp samlet én gang i måneden. I denne guiden går vi gjennom hva tollkreditt er, hvordan en bedrift søker hos Skatteetaten, hvilke vilkår og krav til sikkerhet som gjelder, hva ordningen koster — og hvorfor utsatt betaling kan bety mye for kontantstrømmen i en importvirksomhet.
Hva er tollkreditt?
Tollkreditt er en kredittordning for utsatt betaling av de avgiftene som oppstår når du innfører varer til Norge. I praksis betyr det at bedriften slipper å betale tollavgift, innførselsmerverdiavgift og eventuelle særavgifter ved hver enkelt innførsel. I stedet samles alle kravene som påløper i løpet av én kalendermåned, og hele beløpet forfaller til betaling den 18. i den påfølgende måneden.
Ordningen administreres av Skatteetaten, som også står for forvaltningen av innførselsmerverdiavgift og særavgifter. Vil du ha grunnlaget på plass først — forskjellen på tollavgift, merverdiavgift og særavgift, og hvem som forvalter hva — har vi en egen guide til hva toll er. Her holder vi oss til selve finansieringssiden: hvordan du betaler, og hvordan tollkreditt flytter betalingen fremover i tid.
Tollkreditt eller tollkredittordningen? Begrepene betyr det samme. Tolletaten og Skatteetaten omtaler den utsatte betalingsordningen som tollkreditt, og kreditten belastes en egen tollkredittkonto. Det er denne kontoen avgiftene trekkes fra når du fortoller på kreditt.
Hvorfor er tollkreditt bra for likviditeten?
Den praktiske gevinsten ved tollkreditt er kontantstrøm. Uten kreditt må toll og avgifter som hovedregel gjøres opp ved innførselen — i praksis kontant samme dag varen fortolles. For en bedrift med mange sendinger i måneden betyr det at kapital bindes opp løpende, ofte før varene i det hele tatt er solgt videre.
Med tollkreditt snur du dette:
- Du betaler én gang, ikke mange. Alle innførsler i en måned samles til ett forfall.
- Du får et reelt betalingsutsett. Avgifter fra hele januar forfaller først den 18. februar, slik at varene kan rekke å bli solgt før regningen kommer.
- Du slipper kontant oppgjør ved grensen. Tolletaten beskriver selv tollkreditt som en gunstigere betalingsordning for deklaranten enn kontant betaling ved innførsel.
For importtunge virksomheter er nettopp dette forskjellen mellom å legge ut for staten ved hver sending og å ha avgiftene som én forutsigbar månedlig post. Vil du se hvordan selve innførselsmerverdiavgiften beregnes og innberettes, går vi grundig gjennom det i guiden om mva ved import.
Hvem kan få tollkreditt?
Tollkreditt er forbeholdt virksomheter som innfører eller utfører varer i eget navn. Det er altså vareeieren selv — importøren eller eksportøren — som kan få kreditt, ikke en mellommann som opptrer på andres vegne. Skatteetaten stiller noen klare vilkår før kreditt innvilges:
Speditører får ikke tollkreditt i eget navn. En speditør som fortoller på vegne av andre, kan ikke få tollkreditt for andres varer — de henvises i stedet til ordningen med dagsoppgjør. Tollkreditt er for deg som importerer i ditt eget firmas navn.
De sentrale vilkårene er at virksomheten:
- innfører eller utfører i eget navn — kreditten følger vareeieren, ikke representanten,
- er registrert i Foretaksregisteret,
- er registrert i Merverdiavgiftsregisteret,
- er kredittverdig — Skatteetaten gjennomfører en kredittvurdering før kreditten innvilges.
Ansvaret for at fortollingen er riktig, ligger uansett hos den som innfører varen — også når en speditør sender inn deklarasjonen. Hva dette ansvaret innebærer i praksis, ser vi nærmere på i guiden om importørens ansvar.
Hvordan søker bedriften om tollkreditt?
Søknaden om tollkreditt sendes elektronisk til Skatteetaten via Altinn. Prosessen er i hovedsak slik:
Sjekk at vilkårene er oppfylt
Bedriften må innføre i eget navn og være registrert i både Foretaksregisteret og Merverdiavgiftsregisteret før du søker.
Send søknad via Altinn
Søknaden om tollkreditt leveres elektronisk til Skatteetaten. Her oppgir du blant annet kredittbehovet for en tomånedersperiode.
Kredittvurdering og sikkerhet
Skatteetaten vurderer kredittverdigheten, setter en kredittgrense ut fra behovet, og kan stille vilkår om sikkerhetsstillelse.
Kreditten tas i bruk
Når tollkreditten er innvilget, kan avgiftene belastes tollkredittkontoen ved fortolling i stedet for å betales kontant.
Kredittbehovet du oppgir for en tomånedersperiode, er grunnlaget Skatteetaten bruker for å fastsette kredittgrensen. Skulle behovet endre seg, eller skulle en kreditt ha blitt stengt, finnes det et eget skjema hos Skatteetaten for å endre eller gjenåpne tollkreditten.
Vilkår, kredittgrense og sikkerhet
To begreper er verdt å forstå før du søker: kredittgrense og sikkerhetsstillelse.
Kredittgrensen settes av Skatteetaten ut fra virksomhetens oppgitte behov. Poenget er at ingen skal ha ubegrenset kreditt — grensen skal stå i forhold til hvor mye toll og avgifter bedriften faktisk pådrar seg over en periode. Oppgir du et realistisk kredittbehov for tomånedersperioden i søknaden, blir grensen satt deretter.
Sikkerhetsstillelse kan Skatteetaten kreve som vilkår for tollkreditten — enten før kreditten innvilges eller på et senere tidspunkt. Hvorvidt sikkerhet kreves, og i hvilket omfang, henger sammen med kredittvurderingen. En solid, kredittverdig virksomhet vil normalt møte mildere krav enn en nyetablert aktør uten betalingshistorikk. Dette er en vurdering Skatteetaten gjør i hvert enkelt tilfelle.
Hva koster tollkreditt? Selve kreditten er rentefri. Skatteetaten oppgir at det påløper en godtgjørelse til statskassen på 100 kroner per måned i de månedene tollkreditten brukes til innførsel — og ingenting i måneder uten bruk. Satser kan endres, så kontroller alltid gjeldende beløp hos Skatteetaten.
Tollkreditt, dagsoppgjør eller kontant — hva passer for deg?
Det finnes i hovedsak tre måter å gjøre opp toll og avgifter på ved innførsel, og det er nyttig å vite hvilken som passer din situasjon:
- Kontant betaling ved innførsel. Avgiftene betales ved hver fortolling. Mulig, men binder likviditet og er lite praktisk for bedrifter med mange sendinger.
- Tollkreditt. For deg som importerer i eget navn. Gir utsatt, samlet betaling den 18. i måneden etter — den vanlige løsningen for importtunge virksomheter.
- Dagsoppgjør. En egen ordning for speditører som fortoller på vegne av andre, der dagens deklarasjoner samles i ett oppgjør. Ikke aktuelt for en vareeier som innfører selv.
Skillet mellom tollkreditt og dagsoppgjør forvirrer mange. Det enkle huskeregelen er: importerer du varer i ditt eget firmas navn, er det tollkreditt som gjelder. Bruker du en speditør som fortoller for deg, kan speditøren ha dagsoppgjør for sin del — men din bedrift trenger fortsatt egen tollkreditt for å få utsatt betaling på varer du innfører selv. Vil du forstå rollene og kravene Tolletaten stiller på grensen, ser vi nærmere på det i guiden om Tolletaten.
Tollkreditt og tollfritak — to ulike spørsmål
Det er lett å blande sammen når du betaler og om du betaler. Tollkreditt handler bare om det første: ordningen utsetter betalingen, men reduserer ikke selve avgiften. Skal du redusere eller fjerne tollavgiften, er det andre mekanismer som gjelder — frihandelsavtaler og tollfritak — som forutsetter at du dokumenterer varens opprinnelse eller oppfyller et fritaksvilkår. En vare kan altså både være tollfri og fortolles på tollkreditt: fritaket avgjør beløpet, kreditten avgjør betalingstidspunktet.
Slik hjelper vi deg
Som digital speditør tar vi hånd om selve fortollingen for deg: vi klassifiserer varene med riktig varenummer, fastsetter tollverdien, fremmer krav om preferansetoll der det er grunnlag, og deklarerer elektronisk — slik at avgiftene kan belastes bedriftens tollkredittkonto. Selve tollkreditten søker bedriften om i eget navn hos Skatteetaten, men vi hjelper deg gjerne å forstå hvilke krav som gjelder og hvordan ordningen passer inn i importflyten din.
Vil du importere mer effektivt?
Vi håndterer fortollingen, så bedriften kan fortolle på tollkreditt og slippe kontant oppgjør ved hver innførsel. Send oss faktura og fraktdokument, så tar vi resten — kontakt oss for et tilbud.
Start saken din →Kilder: Skatteetaten — Tollkreditt og Tolletaten — Betaling av tollavgift og andre avgifter. Vilkår, frister og satser kan endres; kontroller alltid gjeldende informasjon hos Skatteetaten og Tolletaten før du søker tollkreditt.
Vanlige spørsmål
Hva er tollkreditt?▾
Hvem kan få tollkreditt?▾
Hvordan søker bedriften om tollkreditt?▾
Hva koster tollkreditt?▾
Når forfaller toll og avgifter med tollkreditt?▾
Hva er forskjellen på tollkreditt og dagsoppgjør?▾
Må jeg stille sikkerhet for tollkreditt?▾
Dekker tollkreditt også merverdiavgiften ved import?▾
Relaterte innlegg

Hva er toll? Tollavgift og særavgift
Toll brukes både om tollbehandlingen på grensen og om selve tollavgiften på en vare. Her forklarer vi hva toll er, forskjellen på tollavgift, merverdiavgift og særavgift, hvilke varer som faktisk har tollavgift, og hvem som fastsetter og forvalter de ulike avgiftene.

MVA og avgifter ved import
MVA ved import er den viktigste avgiften de fleste importører møter. Her er guiden til innførselsmerverdiavgift: satsene, hva som inngår i grunnlaget, hvordan mva-registrerte beregner og innberetter avgiften selv i mva-meldingen, fradrag for inngående mva, hvem som rapporterer når — og hvordan særavgifter spiller inn.

Tolletaten: rolle og krav
Tolletaten er statens myndighet for vareførselen inn og ut av Norge. Her forklarer vi hva Tolletaten er og gjør, etatens rolle og oppgaver — grensekontroll, vareførsel og innkreving — forskjellen mellom Tolletaten og Skatteetaten etter at særavgifter og innførselsmerverdiavgift ble flyttet, og hvilke krav etaten stiller til deg som driver med import og eksport.

Tollfri og tollfritak for bedrift
De fleste varer er allerede tollavgiftsfrie ved import til Norge — og for varene som har toll, finnes det flere lovlige ordninger som gir tollfritak eller redusert toll. Her forklarer vi forskjellen på tollfri og tollfritak, når en vare er tollfri, og hvilke ordninger (frihandelsavtaler, midlertidig innførsel, vareprøver, gjenutførsel med mer) bedriften kan bruke for å spare toll.