MVA og avgifter ved import

For de aller fleste som importerer varer til Norge er ikke tollavgiften den store posten — de fleste varer er nemlig tollfrie. Den avgiften som derimot rammer nesten alt, er merverdiavgiften. Skal du holde styr på likviditet, bokføring og rapportering, er det derfor mva ved import du må forstå først. I denne guiden går vi gjennom innførselsmerverdiavgiften fra et økonomi- og regnskapsperspektiv: hvilke satser som gjelder, hva som inngår i grunnlaget, hvordan mva-registrerte beregner og innberetter avgiften selv i mva-meldingen, hvordan fradrag for inngående mva fungerer, hvem som rapporterer når — og hvordan særavgifter spiller inn. Vil du ha hele bildet av toll, mva og avgifter samlet, finner du oversikten i guiden vår om import til Norge; her går vi i dybden på selve merverdiavgiften.

Hva er merverdiavgift ved import?

Merverdiavgift ved import — ofte kalt innførselsmerverdiavgift eller innførselsmva — er den merverdiavgiften som påløper når en vare føres inn til Norge. Mens tollavgift bare gjelder enkelte varegrupper, skal du som hovedregel betale eller innberette merverdiavgift på alle varer du importerer, også når det verken er tollavgift eller særavgift på dem.

Logikken er at norsk merverdiavgift skal ramme forbruk i Norge likt, uansett om varen er kjøpt innenlands eller importert. Derfor «møter» en importert vare den samme merverdiavgiften ved grensen som en tilsvarende norsk vare gjør i butikk. For næringsdrivende er ikke dette en endelig kostnad så lenge virksomheten har fradragsrett — men avgiften skal uansett håndteres riktig, og det er her mange førstegangsimportører trår feil.

Hvilke mva-satser gjelder ved import?

Stortinget fastsetter satsene, og ved import av varer er det i praksis to satser som er relevante:

Standardsatsen på 25 prosent har vært uendret siden 2005, og den reduserte satsen på 15 prosent for næringsmidler har gjeldt siden 2012. Med næringsmidler menes mat og drikke og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker — men alkoholholdige drikkevarer, tobakk, legemidler og vann fra vannverk regnes ikke som næringsmidler i denne sammenhengen og følger andre regler.

Hva inngår i beregningsgrunnlaget?

Selve mva-beløpet regnes ikke av varens fakturapris alene. Beregningsgrunnlaget for innførselsmerverdiavgiften er tollverdien pluss eventuell tollavgift, særavgift og gebyrer. Tollverdien er i korte trekk det du har betalt eller skal betale for varen i utlandet, inkludert transport til Norge, forsikring og emballasje.

I praksis bygger grunnlaget seg opp slik:

• Tollverdien (varens pris + frakt + forsikring + emballasje)
• + eventuell tollavgift
• + eventuell særavgift
• + eventuelle gebyrer
• = Grunnlag for merverdiavgift

Det avgjørende poenget for bokføringen er at toll og særavgift legges til før merverdiavgiften beregnes. Du betaler altså mva også av tollavgiften og særavgiften. Er tollverdien satt feil, forplanter feilen seg derfor videre til mva-grunnlaget. Vil du forstå hvordan tollverdien settes sammen, og hvilke varer som faktisk har toll, går vi gjennom det i guiden om import til Norge. For konkrete handelsruter som toll fra Kina og EU er det ofte nettopp tollavgiften som avgjør hvor stort mva-grunnlaget blir.

Hvordan rapporterer mva-registrerte innførselsmva?

Her ligger den store forskjellen fra hvordan mange tror import fungerer. Siden 1. januar 2017 har Skatteetaten hatt forvaltningsansvaret for merverdiavgift ved innførsel, og en mva-registrert virksomhet deklarerer ikke mva ved selve innførselen. I stedet skal du egenfastsette innførselsmerverdiavgiften — beregne og innberette den selv i mva-meldingen — på samme måte som for innenlandsk merverdiavgift.

Det betyr at du ikke betaler mva ved grensen. I stedet føres avgiften i den ordinære mva-meldingen din til Skatteetaten, i den terminen tolldeklarasjonen får ekspedisjons- og løpenummer. Denne kvitteringen på at varene er deklarert og frigitt får du gjennom importdeklarasjonen i Tolletatens system TVINN — og det er altså tidspunktet for ekspedisjon som styrer hvilken termin avgiften hører hjemme i.

Slik føres innførselsmva i mva-meldingen

For en vare med 25 prosent sats føres avgiften slik i mva-meldingen:

Den beregnede innførselsmva øker altså utgående merverdiavgift, mens fradragsberettiget innførselsmva trekkes fra i fradragspostene. Dette skillet er sentralt for bokføringen, og det er nettopp her egenfortollere oftest gjør feil.

Fradrag for inngående merverdiavgift

For en virksomhet med full fradragsrett er innførselsmva i praksis ofte en nullsum likviditetsmessig. Etter merverdiavgiftsloven § 8-1 kan en mva-registrert virksomhet trekke fra inngående merverdiavgift på varer som brukes i den avgiftspliktige virksomheten. Den beregnede innførselsmva (utgående) og det tilhørende fradraget (inngående) føres i samme mva-melding, og for mange virksomheter går de mot hverandre slik at nettoeffekten blir null.

To forbehold er likevel viktige:

• Fradragsrett krever dokumentasjon. Mangler tilstrekkelig dokumentasjon, kan inngående merverdiavgift ikke fradras. Anskaffelsen må dessuten være relevant for og ha tilknytning til den avgiftspliktige virksomheten.
• Delvis eller ingen fradragsrett endrer bildet. Driver virksomheten både avgiftspliktig og avgiftsunntatt aktivitet, kan fradraget være forholdsmessig — og da blir innførselsmva en reell, hel eller delvis kostnad.

For den som vurderer egenfortolling kontra å sette bort jobben, er det altså ikke bare selve tollarbeidet som teller, men også at egenfastsetting og fradrag i mva-meldingen blir riktig.

Hvem rapporterer, og når?

Hvordan og når avgiften håndteres avhenger av om importøren er mva-registrert:

• Mva-registrert virksomhet: egenfastsetter innførselsmva i mva-meldingen til Skatteetaten. For virksomheter med alminnelige terminer leveres meldingen seks ganger i året, og hver termin dekker to kalendermåneder. Fristen er som hovedregel én måned og ti dager etter at terminen er omme, men 3. termin har frist 31. august.
• Ikke mva-registrert (privatpersoner og enkelte virksomheter): betaler innførselsmerverdiavgiften til Tolletaten ved innførselen, og har ikke fradragsrett.

Deklarasjonsoversikten — kontrollverktøyet ditt

Som mva-registrert får du en deklarasjonsoversikt fra Tolletaten som hjelpemiddel når du fyller ut mva-meldingen. Et viktig poeng å være klar over: for mva-registrerte virksomheter vises ikke lenger mva-grunnlaget og mva-beløpet i deklarasjonsoversikten, fordi disse beløpene ikke er en del av deklarasjonen din. Oversikten viser kun øvrige avgifter som særavgift, tollavgift og lignende.

Selve mva-grunnlaget finner du som hovedregel ved å ta statistisk verdi (post 46 i deklarasjonen) pluss eventuelle avgifter (post 47) — men det finnes unntak. Oversikten gjøres tilgjengelig første virkedag etter at en måned er omme, og kommer i både PDF- og XML-format, slik at den kan brukes både manuelt og i regnskapssystemet.

Særavgifter ved import

På enkelte varer kommer det særavgifter i tillegg til toll og merverdiavgift. Skatteetaten har forvaltningsansvaret for særavgiftene, og både satsene og hvilke varer som omfattes fastsettes av Stortinget. Beregningsmåten varierer fra vare til vare. Det er blant annet særavgift på:

• alkoholholdige drikkevarer
• alkoholfrie drikkevarer
• sukker
• tobakksvarer
• kjøretøy

Importerer du varer i disse kategoriene, må du sette deg inn i regelverket for den aktuelle særavgiften — og huske at særavgiften inngår i mva-grunnlaget på samme måte som tollavgiften. Kjøretøy er et tydelig eksempel: skal du importere bil fra Sverige, kommer engangsavgiften i tillegg til mva, og vi viser hele rekkefølgen i beregningen der. En grunnleggende innføring i hva toll og særavgift er, finner du i guiden vår om hva toll er.

Slik hjelper vi deg med mva og avgifter ved import

Innførselsmerverdiavgift er enkelt i teorien, men lett å bokføre feil i praksis — særlig fordi grunnlaget bygger på tollverdien, fordi toll og særavgift skal legges til før mva, og fordi egenfastsettingen fordeler seg på flere poster i mva-meldingen. Som digitalt tollombud sørger vi for at varene klassifiseres riktig, at tollverdien og dermed mva-grunnlaget blir korrekt, og at deklarasjonen kommer på plass i TVINN slik at innførselsmva havner i riktig termin. Selve egenfastsettingen og fradraget i mva-meldingen gjør virksomheten din eller regnskapsføreren — men vi gir dere et korrekt grunnlag å bygge på.

Kilder: Skatteetaten — Beregne og rapportere merverdiavgift ved import av varer og Tolletaten — Merverdiavgift ved innførsel. Satser og terminer fastsettes av Stortinget og kan endres; kontroller alltid gjeldende satser, frister og regler hos Skatteetaten og Tolletaten før du importerer.