Importdeklarasjon og innførsel

Innførselsdeklarasjonen er selve dokumentet du melder en importvare til Tolletaten med. Her forklarer vi hva en importdeklarasjon er, hvilke rubrikker og opplysninger den inneholder, hva innførsel betyr, og når og av hvem deklarasjonen skal leveres.

Richard CosterAv Richard Coster··8 min lesing
Logistikkmedarbeider gjennomgår en innførselsdeklarasjon og fraktpapirer på et lager i Norge.

Kort oppsummert

  • En innførselsdeklarasjon (importdeklarasjon) er dokumentet du melder en importvare til Tolletaten med.
  • Skjemaet er enhetsdokumentet — internasjonalt kjent som SAD-dokumentet — bygd opp i nummererte rubrikker.
  • Innførsel betyr å føre en vare inn i Norge fra utlandet — også fra Sverige og resten av EU.
  • Sentrale rubrikker: varenummer, prosedyrekode (rubrikk 37), statistisk verdi (rubrikk 46) og avgifter (rubrikk 47).
  • Det er importøren som er ansvarlig for deklarasjonen — selv om en speditør sender den inn.

Når du importerer en vare til Norge, er det ett dokument som binder hele tollbehandlingen sammen: innførselsdeklarasjonen. Det er her du forteller Tolletaten hva varen er, hvor mye den er verdt og under hvilken prosedyre den føres inn. I denne guiden ser vi nærmere på selve dokumentet — hva en innførselsdeklarasjon er, hva ordet innførsel egentlig betyr, hvilke rubrikker og opplysninger deklarasjonen inneholder, og når og av hvem den skal leveres. Vil du heller ha hele bildet av avgiftene og importprosessen, finner du det i guiden vår om import til Norge. Her holder vi oss til dokumentet.

Hva er en innførselsdeklarasjon?

En innførselsdeklarasjon er det formelle dokumentet du bruker for å melde en importvare til Tolletaten. Den kalles også importdeklarasjon, og i praksis er de to ordene to navn på det samme: «innførselsdeklarasjon» er Tolletatens formelle begrep, mens «importdeklarasjon» er en mer hverdagslig variant. Selve skjemaet er enhetsdokumentet, internasjonalt kjent som SAD-dokumentet (Single Administrative Document).

Deklarasjonen er ikke bare et skjema for skjemaets skyld. Den er grunnlaget Tolletaten bruker for å fastsette toll og avgifter og for å avgjøre om varen kan frigis. Uten en riktig utfylt deklarasjon blir varen stående. Når den er behandlet og godkjent, frigis varen, og du kan disponere den fritt i Norge. Vil du forstå hvordan toll, merverdiavgift og særavgifter beregnes ut fra opplysningene i deklarasjonen, har vi en egen gjennomgang av mva og avgifter ved import.

i

Innførselsdeklarasjon = importdeklarasjon = enhetsdokument (SAD). Ordene brukes om hverandre, men viser til det samme dokumentet du fyller ut når en vare innføres til Norge. For varer som føres ut av landet, brukes tilsvarende en utførselsdeklarasjon.

Hva betyr innførsel?

For å forstå dokumentet er det greit å forstå begrepet det er bygd rundt. Innførsel betyr å føre en vare inn i det norske tollområdet fra utlandet. Fordi Norge står utenfor EUs tollunion, regnes også varer fra Sverige og resten av EU som innførsel — i motsetning til handel innad i EU. Det spiller ingen rolle om du har kjøpt varen, fått den i gave, leier den eller skal reparere den: føres den inn over grensen, er det en innførsel.

Med innførselen følger en plikt. Alle som fører varer inn til Norge skal som hovedregel melde fra til Tolletaten ved grensen og opplyse om hva og hvor mye de har med seg, og varene skal deklareres ved innsending av en innførselsdeklarasjon. Det finnes enkelte unntak og fritak — for eksempel tollfrie reisevarer og visse tilfeller av midlertidig innførsel — men hovedregelen er klar: innførsel utløser deklarasjonsplikt.

Hvilke opplysninger inneholder en innførselsdeklarasjon?

Enhetsdokumentet er bygd opp i nummererte rubrikker, der hver rubrikk inneholder én bestemt opplysning. Du trenger ikke å kunne hver rubrikk utenat, men det er nyttig å vite hvilke opplysninger som er de viktigste — for det er her tollbehandlingen avgjøres. Disse feltene er kjernen i deklarasjonen:

1
Avsender og mottaker

Navn, kundenummer og adresse på partene. Mottakeren av varen fremgår normalt av fakturaen og eventuelt av fraktdokumentene.

2
Varenummer

Den gyldige varekoden fra tolltariffen — seks internasjonale siffer (HS) pluss to nasjonale norske siffer, til sammen åtte. Styrer tollsats, avgifter og restriksjoner.

3
Prosedyrekode (rubrikk 37)

Forteller hva formålet med innførselen er. De to første sifrene viser nåværende vareførsel, de to siste hvilken prosedyre varen eventuelt var under tidligere.

4
Statistisk verdi (rubrikk 46)

Varens verdi ved grensen — innkjøpsverdien inkludert frakt, forsikring og andre sendingskostnader frem til norsk havn eller grensestasjon.

5
Avgifter (rubrikk 47)

Beregning av toll, særavgift, merverdiavgift og lignende for hver vare. Er du mva-registrert, skal du ikke bruke denne rubrikken til merverdiavgift.

Rekkefølgen og logikken henger sammen: varenummeret bestemmer hvilke satser som gjelder, prosedyrekoden bestemmer hvilken behandling varen skal ha, og den statistiske verdien er beløpet avgiftene regnes ut fra. Er du usikker på klassifiseringen, lønner det seg å bruke tid på riktig varenummer og HS-kode før du fyller ut — en feil her følger med gjennom hele beregningen.

Nærbilde av en utfylt innførselsdeklarasjon med rubrikker for varenummer, verdi og avgifter på et norsk lager.
Enhetsdokumentet er bygd opp i nummererte rubrikker — varenummer, prosedyrekode, statistisk verdi og avgifter er kjernen.

Hvorfor den statistiske verdien er så viktig

En opplysning fortjener ekstra oppmerksomhet: den statistiske verdien i rubrikk 46. Den er ikke bare et tall til statistikk. Som hovedregel tilsvarer merverdiavgiftsgrunnlaget den statistiske verdien pluss eventuell tollavgift og andre avgifter. Med andre ord bygger hele avgiftsberegningen på at denne verdien er riktig satt. Den statistiske verdien er som nevnt varens verdi ved grensen, altså innkjøpsverdien inkludert frakt, forsikring og sendingskostnader frem til Norge. Settes den for lavt eller for høyt, blir både toll og merverdiavgift feil — og avviket kan utløse etterberegning.

!

Rubrikk 47 og mva henger sammen — men ikke for alle. Rubrikk 47 brukes til å beregne toll, særavgift og merverdiavgift per vare. Er virksomheten registrert i Merverdiavgiftsregisteret, skal du ikke bruke rubrikk 47 til merverdiavgift — den innførsels-mva-en beregner og rapporterer du selv i mva-meldingen til Skatteetaten. Vi går grundig gjennom dette i guiden om mva ved import.

Hvem skal levere innførselsdeklarasjonen?

Selv om dokumentet kan fylles ut og sendes inn av flere, er det importøren — den som fører varen inn — som er ansvarlig for at varen deklareres. I praksis står du overfor to veier:

  • Levere selv. Virksomheter med et visst volum kan knytte seg til Tolletatens system og sende deklarasjonene sine selv. Det gir kontroll, men forutsetter kompetanse på klassifisering, verdifastsettelse og regelverk.
  • Bruke en tollrepresentant. Et tollombud eller en speditør fyller ut og sender deklarasjonen på dine vegne, slik at du slipper systemtilgang og opplæring.

Uansett hvilken vei du velger, er det viktig å være klar over at ansvaret for opplysningene ligger hos importøren. Selv om en speditør sender inn deklarasjonen, er det du som importør som svarer for at varenummer, verdi og øvrige opplysninger er riktige. Vi går nærmere inn på hva dette innebærer i guiden om importørens ansvar ved tolldeklarasjon.

For næringsdrivende er det dessuten krav om elektronisk levering. Det betyr at deklarasjonen i praksis sendes digitalt til Tolletaten, ikke leveres på papir. Vil du se selve fremgangsmåten — fra dokumenter og varenummer til innsending — har vi en praktisk steg-for-steg-gjennomgang av hvordan du deklarerer import.

Når skal innførselsdeklarasjonen leveres?

Hovedregelen er at varer skal deklareres til Tolletaten ved innførsel. Men tidspunktet er i endring. Gjennom løsningen Digitoll digitaliserer Tolletaten hele vareførselen, og opplysninger om transporten skal leveres digitalt før eller senest ved grensepassering — ikke i etterkant. For deg som importør betyr det at deklarasjonen og dokumentasjonen i økende grad må være klar før varen er ved grensen.

De konkrete fristene, overgangsdatoene og forholdet mellom dagens TVINN-løsning og Digitoll har vi samlet i den egne, faktagranskede guiden vår om Digitoll og Norges nye tollsystem. Poenget for selve dokumentet er at god forberedelse blir viktigere: jo tidligere innførselsdeklarasjonen er korrekt utfylt, jo smidigere går innførselen.

Slik hjelper vi deg

Innførselsdeklarasjonen er full av detaljer som må stemme — riktig varenummer, riktig prosedyrekode, riktig statistisk verdi. Som digitalt tollombud tar vi hånd om hele deklarasjonen for deg. Vi klassifiserer varen, fastsetter verdien, fyller ut rubrikkene riktig og leverer deklarasjonen elektronisk — slik at du slipper å sette deg inn i enhetsdokumentet eller knytte deg til Tolletatens systemer selv. Du sender oss faktura og fraktdokument; vi sørger for at innførselsdeklarasjonen blir riktig og at varene frigis så raskt som mulig.

Trenger du hjelp med innførselsdeklarasjonen?

Slipp å fylle ut rubrikker, prosedyrekoder og statistisk verdi selv. Send oss faktura og fraktdokument, så håndterer vi importdeklarasjonen for deg — kontakt oss for et tilbud.

Start saken din →

Kilder: Tolletaten — Deklarering av varer inn til Norge og Tolletaten — Innførselsdeklarasjon steg for steg. Regler, frister og satser kan endres; kontroller alltid gjeldende informasjon hos Tolletaten før du deklarerer varer.

Vanliga frågor

Hva er en innførselsdeklarasjon?
En innførselsdeklarasjon er det formelle dokumentet du melder en importvare til Tolletaten med når den føres inn til Norge. Den kalles også importdeklarasjon, og selve skjemaet er enhetsdokumentet — internasjonalt kjent som SAD-dokumentet (Single Administrative Document). I deklarasjonen oppgir du blant annet hvem som er avsender og mottaker, varenummer, mengde, verdi og hvilken tollprosedyre varen skal inn under. Opplysningene danner grunnlaget for at Tolletaten kan fastsette toll og avgifter og frigi varen.
Hva er forskjellen på innførselsdeklarasjon og importdeklarasjon?
Det er ingen reell forskjell — begge ordene viser til det samme dokumentet du fyller ut når en vare innføres til Norge. «Innførselsdeklarasjon» er Tolletatens formelle begrep, mens «importdeklarasjon» er en mer dagligdags variant. Skjemaet er enhetsdokumentet (SAD). For varer som føres ut av landet, brukes tilsvarende en utførselsdeklarasjon.
Hva betyr innførsel?
Innførsel betyr å føre en vare inn i det norske tollområdet fra utlandet. Norge står utenfor EUs tollunion, og derfor regnes også varer fra Sverige og resten av EU som innførsel. Alle som fører varer inn skal som hovedregel melde fra til Tolletaten ved grensen, og varene skal deklareres ved innsending av en innførselsdeklarasjon. Begrepet brukes uavhengig av om du har kjøpt varen, fått den i gave, leier den eller skal reparere den.
Hvilke opplysninger må en innførselsdeklarasjon inneholde?
De viktigste opplysningene er avsender og mottaker (navn, kundenummer og adresse), varenummer fra tolltariffen, prosedyrekode, mengde og kolli, statistisk verdi og en beregning av toll og avgifter. Varenummeret styrer tollsats og avgifter, prosedyrekoden i rubrikk 37 forteller hva formålet med innførselen er, og den statistiske verdien i rubrikk 46 er verdien ved grensen. Mottakeren fremgår normalt av fakturaen og eventuelt av fraktdokumentene.
Hva er enhetsdokumentet (SAD)?
Enhetsdokumentet er det standardiserte skjemaet som brukes som innførselsdeklarasjon. Det er bygd opp i nummererte rubrikker, der hver rubrikk inneholder en bestemt opplysning — for eksempel varenummer, prosedyrekode eller statistisk verdi. Internasjonalt kalles det SAD-dokumentet (Single Administrative Document). I praksis fylles innholdet ut og sendes elektronisk til Tolletatens system TVINN for næringsdrivende, men selve strukturen følger enhetsdokumentet.
Hva er statistisk verdi i deklarasjonen?
Statistisk verdi oppgis i rubrikk 46 og er i de fleste tilfeller varens verdi ved grensen — altså innkjøpsverdien inkludert frakt, forsikring og andre sendingskostnader frem til norsk havn eller grensestasjon. Den statistiske verdien er sentral fordi merverdiavgiftsgrunnlaget som hovedregel tilsvarer statistisk verdi pluss eventuell tollavgift og andre avgifter. Settes verdien feil, slår det ut i hele avgiftsberegningen.
Hvem skal levere innførselsdeklarasjonen?
Det er importøren — den som fører varen inn — som er ansvarlig for at varen deklareres. Du kan levere selv hvis virksomheten er knyttet til Tolletatens system TVINN, eller la en tollrepresentant som et tollombud eller en speditør gjøre det på dine vegne. For næringsdrivende er det krav om elektronisk levering. Ansvaret for at opplysningene i deklarasjonen er riktige ligger uansett hos importøren, også når en speditør sender den inn.
Når skal innførselsdeklarasjonen leveres?
Som hovedregel skal varer deklareres til Tolletaten ved innførsel. Med Tolletatens nye løsning Digitoll flyttes meldeplikten fremover i tid, slik at opplysninger om transporten skal leveres digitalt før eller senest ved grensepassering. De konkrete fristene og overgangsdatoene har vi samlet i guiden vår om Digitoll. Poenget er at deklarasjonen og dokumentasjonen i økende grad må være klar før varen er ved grensen, ikke etterpå.

Klar for å komme i gang?

Start saken din på nett og få hjelp innen 25 minutter. Ingen bindingstid, ingen skjulte kostnader.