ATA-carnet: slik bruker du det ved midlertidig inn- og utførsel

Et band på turné i Europa, en bedrift som sender testutstyr til en messe i Hamburg, en filmkaper som trenger kamerarigg på tvers av grensene — alle trenger en enkel måte å føre utstyr midlertidig inn og ut av land uten å betale toll hver gang. Det er nettopp det ATA-carnet løser. I denne guiden forklarer vi hva ATA-carnet er, hvem som trenger det, hva det nye digitale carnetet innebærer, når du kan og ikke kan bruke det, og hvordan det henger sammen med de bredere reglene for midlertidig inn- og utførsel.

Hva er et ATA-carnet?

Et ATA-carnet er et internasjonalt tolldokument for midlertidig inn- og utførsel av varer. Kortversjonen er at det er to ting i ett: et forenklet alternativ til vanlig tolldeklarasjon for de aktuelle varene, og en sikkerhet (garanti) for toll og avgifter overfor landenes tollmyndigheter.

Navnet ATA er en forkortelse av de franske og engelske ordene Admission Temporaire / Temporary Admission. Systemet administreres av Det internasjonale handelskammeret (ICC) og er forankret i ATA-konvensjonen, som gjør at ett enkelt dokument kan brukes i en rekke land — du slipper å fylle ut separate deklarasjoner for hvert land varene passerer gjennom.

I praksis fungerer carnetet slik at handelskammeret i eksportlandet utsteder dokumentet og stiller som garantist. Dersom varene mot formodning ikke gjenutføres, kan landets tollmyndigheter kreve inn toll og avgifter fra handelskammeret. Handelskammeret dekker seg igjen mot importøren. Det er denne garantifunksjonen som er selve grunnmuren i systemet.

Hvem trenger et ATA-carnet?

ATA-carnet er ikke for alle — men for de som faller innenfor, er det en stor forenkling. Typiske brukere er:

• Musikere og artister som tar med instrumenter, lyd- og lysutstyr på turné
• Idrettsutøvere og -organisasjoner med konkurranseutstyr (rallybiler, motorsykler, sportsutstyr)
• Næringsdrivende som frakter yrkesutstyr som testutstyr, produksjonsutstyr eller kringkastingsutstyr
• Bedrifter som stiller ut varer på messer og utstillinger (demonstrasjonshjelpemidler, stands, reklamemateriell)
• Bedrifter som tar med vareprøver og prøvekolleksjoner som skal returneres

Fellesnevneren er at utstyret eller varene ikke skal selges eller bli igjen i landet — de skal med hjem igjen etter arrangementet, oppdraget eller presentasjonen.

Slik fungerer ATA-carnet i praksis

Papirbasert carnet

Det tradisjonelle ATA-carnetet består av ferdig utfylte ark du bruker ved hver grensepassering:

• Ved innreise til Norge: du leverer innførselsarket til Tolletaten, som beholder dette. Tolletaten attesterer gjenutførselsarket, som du beholder og leverer ved utreisen.
• Ved utreise fra Norge: du leverer gjenutførselsarket til Tolletaten.
• Du må stoppe hos Tolletaten ved både inn- og utreise — det er ingen mulighet for automatisk passering.

Carnetet fungerer også i land der varene kun er i transitt på vei til importlandet.

Digitalt ATA-carnet (fra 1. juni 2026)

Med det digitale carnetet er papirarkene erstattet med en QR-kode. QR-koden vises frem ved hver grensepassering og behandles av Tolletaten på samme måte som det fysiske carnetet. Kravet om å stoppe og få carnetet behandlet ved inn- og utreise gjelder fortsatt.

Når kan du ikke bruke ATA-carnet?

Her er regelen klar og uten unntak: ATA-carnet kan ikke brukes dersom formålet er å reparere eller bearbeide en vare. Tolletaten regner følgende som bearbeiding eller reparasjon:

• Reparasjon og bearbeiding av varer
• Bedekking av dyr
• Trening av dyr
• Veterinærbehandling av dyr

Sender du en maskin til utlandet for vedlikehold, eller tar imot utstyr fra utlandet for å gjøre noe med det og sende det tilbake — da er ATA-carnet ikke riktig dokument. Du må da bruke vanlig tolldeklarasjon med korrekt prosedyrekode for midlertidig inn- eller utførsel.

Det samme gjelder i begge retninger: verken ved midlertidig innførsel til Norge, eller ved midlertidig utførsel fra Norge, kan du bruke ATA-carnet for reparasjon og bearbeiding.

ATA-carnet og midlertidig innførsel — sammenhengen

ATA-carnet er én av flere måter å håndtere midlertidig innførsel til Norge på. For å forstå når det passer best, er det nyttig å se på det store bildet:

Tolletaten har to spor for midlertidig innførsel uten å betale full toll:

Uten sikkerhetsstillelse — for varer som Tolletaten anser som lavrisiko:

• Yrkesutstyr under 10 000 kroner
• Kjøretøy, fritidsbåter og privatfly
• Containere og jernbanemateriell
• Produksjons- og kringkastingsutstyr
• Varer til bruk ved ulykker og naturkatastrofer

Mot å stille sikkerhet — for mer verdifullt eller spesialisert utstyr:

• Yrkesutstyr over 10 000 kroner
• Varer til messer og utstillinger
• Kultur- og idrettsutstyr
• Testutstyr og spesialverktøy
• Vitenskapelige instrumenter

Sikkerheten kan stilles som depositum, bankgaranti, via tollkredittkonto — eller med ATA-carnet. Det er dette som gjør ATA-carnetet til et alternativ til deklarasjon: det fungerer både som dokumentasjonen og som sikkerheten i én og samme omgang. For bedrifter som regelmessig tar med yrkesutstyr til andre land, er dette en klar forenkling fremfor å stille ny garanti for hver reise.

For en fullstendig gjennomgang av vilkår, frister og hva midlertidig inn- og utførsel innebærer utover ATA-carnet-sporet, se vår guide til midlertidig innførsel og utførsel.

Gjenutførselen — husk avskrivingen

Når varene forlater Norge igjen — enten de kom inn med ATA-carnet eller ordinær midlertidig deklarasjon — må du deklarere dem som gjenutførsel. Her er det én viktig ting å merke seg:

Avskriving av den midlertidige innførselen skjer ikke automatisk. Du eller din tollrepresentant må gi Tolletaten beskjed via skjema i Altinn, og oppgi ekspedisjons- og løpenummer på begge deklarasjoner (innførselen og gjenutførselen) slik at de kan avskrives mot hverandre.

Gjør du ikke dette, kan Tolletaten omgjøre den midlertidige innførselen og belaste deg for toll og avgifter — selv om varene faktisk er ute av landet. Det kan oppleves urettferdig, men er resultatet av at systemet krever aktiv avslutning.

Forlengelse av fristen

Trenger du mer tid enn opprinnelig avtalt, kan du søke Tolletaten om forlengelse via det samme Altinn-skjemaet. Søknaden bør sendes i god tid før den opprinnelige fristen løper ut.

ATA-carnet ved eksport fra Norge

ATA-carnet fungerer like godt andre veien: når du tar med norsk utstyr ut av Norge midlertidig. Da er det Oslo Handelskammer som utsteder carnetet, og du bruker det ved utreise fra Norge og ved innreise i de landene utstyret skal besøke.

Prosessen er speilet: ved utreise fra Norge leverer du utførselsarket til Tolletaten, som beholder dette. Tolletaten attesterer gjeninnførselsarket som du leverer når utstyret kommer tilbake til Norge. For det digitale carnetet gjelder det samme prinsippet med QR-kode.

Eksport generelt — hvem som er ansvarlig, hva som kreves av dokumentasjon, og de øvrige eksportreglene — går vi gjennom i pillarguiden til eksport fra Norge. Selve utførselsdeklarasjonen er beskrevet i detalj i guiden om eksportdeklarasjon og utførsel.

Slik hjelper vi deg

ATA-carnet er et nyttig verktøy, men feilene skjer lett: galt vareopplag i carnetet, manglende stopp hos Tolletaten, eller en glemt avskriving som plutselig blir en avgift. Som digitalt tollombud hjelper vi deg med å vurdere om ATA-carnet er riktig for ditt tilfelle, sørger for riktig dokumentasjon på forhånd, og håndterer gjenutførselen og avskrivingen slik at den midlertidige ordningen avsluttes rent. Ta kontakt for å finne den beste løsningen for ditt utstyr og dine reiser.

Kilder: Tolletaten — Forenkling ved bruk av ATA-carnet (import, oppdatert 15.5.2026), Tolletaten — Forenkling ved bruk av ATA-carnet (eksport), Tolletaten — Midlertidig import til Norge og Tolletaten — Gjenutførsel av varer som er midlertidig importert. Vilkår, frister og satser fastsettes av myndighetene; kontroller alltid gjeldende regelverk hos Tolletaten.