Tollfri og tollfritak for bedrift

For en bedrift som handler over grensen, er toll en kostnad det ofte går an å gjøre noe med. Det mange ikke vet, er at de fleste varer allerede er tollavgiftsfrie ved import til Norge — og at det for varene som faktisk har toll, finnes en rekke lovlige ordninger som gir tollfritak eller redusert toll. I denne guiden ser vi på hvordan bedriften kan unngå eller redusere tollavgiften lovlig: forskjellen på tollfri og tollfritak, når en vare er tollfri, og hvilke ordninger — frihandelsavtaler, midlertidig innførsel, vareprøver, gjenutførsel og mer — du kan utnytte. Vil du først ha grunnbegrepene på plass, har vi en egen guide til hva toll er.

Tollfri eller tollfritak — hva er forskjellen?

Begrepene brukes om hverandre i dagligtale, men det er nyttig å holde dem fra hverandre:

• Tollfri / tollfrihet beskriver en vare som det ikke skal betales tollavgift på. Det kan være fordi varen har null sats i tolltariffen, eller fordi den oppnår tollfrihet gjennom for eksempel en frihandelsavtale.
• Tollfritak er de formelle fritaksordningene i tollregelverket — bestemte varer og formål som er fritatt for tollavgift etter nærmere vilkår.

For bedriften er poenget likevel det samme: målet er å slippe eller redusere tollavgiften på lovlig vis. I resten av guiden bruker vi «tollfritak» som en samlebetegnelse på de ulike måtene du kan oppnå dette på.

Når er en vare tollfri i Norge?

Her overrasker virkeligheten mange: de aller fleste varer er allerede tollavgiftsfrie ved import til Norge. Forenklet sagt er det i praksis bare tollavgift på næringsmidler (mat og drikke) og tekstiler. Industrivarer som elektronikk, maskiner, verktøy, møbler og reservedeler har som regel ingen tollavgift.

Bakgrunnen ligger blant annet i EØS-avtalen. Under EØS er det tollfritt å innføre varer i tolltariffens kapittel 25–97 — det vil i praksis si de fleste industrivarer og bearbeidede landbruksvarer — mens varer i kapittel 1–24 ikke omfattes på samme måte, med enkelte unntak fastsatt i avtalens protokoller. Hvor mye toll en konkret vare har, avgjøres alltid av hvordan den er klassifisert, og du finner satsen ved å slå opp varenummeret i tolltariffen.

Nettopp derfor er riktig klassifisering det første og viktigste steget. Er varenummeret feil, kan du ende opp med å betale toll på en vare som egentlig er tollfri — eller motsatt. Vil du dykke ned i hvordan klassifiseringen styrer tollbehandlingen, går vi gjennom det med Tolletaten som forvalter av tolltariffen og tollavgiften.

Hvilke ordninger gir tollfritak eller redusert toll?

Selv om en vare i utgangspunktet har tollavgift, finnes det flere lovlige ordninger som kan gjøre tollen lavere eller borte. Her er de viktigste bedriften bør kjenne til:

• Preferansetoll gjennom frihandelsavtaler — tollfrihet eller redusert toll når varen har opprinnelse i et avtaleland.
• Midlertidig innførsel — toll- og avgiftsfritt for varer som skal ut av landet igjen.
• Vareprøver — ingen toll eller mva på prøver av ubetydelig verdi.
• ATA-carnet — et internasjonalt tolldokument for midlertidig inn- og utførsel.
• Refusjon ved gjenutførsel (drawback) — tilbakebetaling av toll når varen senere føres ut igjen.
• Tollfritak for bestemte varer og formål — egne fritak i tollregelverket, blant annet for arvegods, fartøysproviant og varer til vitenskapelig bruk.

Vi går gjennom dem under.

Frihandelsavtaler og preferansetoll

Den ordningen flest bedrifter har glede av, er preferansetoll. Importerer du fra et land Norge eller EFTA har en frihandelsavtale med, kan tollen reduseres eller falle bort. Men det skjer ikke automatisk — to vilkår må være oppfylt:

1. Varen må ha opprinnelse i avtalelandet etter avtalens opprinnelsesregler, og opprinnelsen må dokumenteres med et gyldig opprinnelsesbevis.
2. Du må aktivt fremsette krav om preferanse ved fortollingen. Gjør du ikke det, betaler du ordinær toll — selv om varen kvalifiserer.

Det er også verdt å merke seg at en frihandelsavtale ikke omfatter alle varer. Vareomfanget varierer fra avtale til avtale, så du må sjekke den konkrete avtalen for å se om akkurat din vare kan få preferanse. Dette er et felt der detaljene avgjør, og vi går grundigere inn på vilkårene i guiden om opprinnelsesregler og frihandelsavtaler.

Midlertidig innførsel og gjenutførsel

Skal varene bare være en kort periode i Norge før de føres ut igjen, kan midlertidig innførsel gi fritak for toll og avgifter. Ordningen er aktuell for blant annet utstillingsvarer, yrkesutstyr, maskiner til et tidsavgrenset oppdrag og varer til reparasjon. Tolletaten kan gi inntil ett års frist for gjenutførsel av varer som er innført midlertidig.

Det viktige her er fristen: fører du ikke varene ut innen den, risikerer du å måtte betale toll og avgifter — og å bli ilagt en reaksjon for fristbruddet. Ønsker du likevel å beholde varen i Norge, kan du innenfor fristen velge å gjøre den midlertidige innførselen om til en ordinær innførsel og betale toll og avgifter på vanlig måte.

Vareprøver og ATA-carnet

For vareprøver gjelder en praktisk regel: som hovedregel skal det ikke beregnes toll eller merverdiavgift ved innførsel av prøver av ubetydelig verdi som innføres med tanke på senere innførsel av tilsvarende varer.

Skal du derimot reise med utstyr eller prøver av større verdi som skal ut av landet igjen, er ATA-carnet et nyttig verktøy. Det er et internasjonalt tolldokument som forenkler midlertidig inn- og utførsel av varer som ikke skal selges — typisk varer til messer og utstillinger, yrkes- og produksjonsutstyr, vitenskapelige instrumenter og vareprøver. Carnet'et erstatter de vanlige tolldokumentene og lar varene passere uten beregning av toll og avgifter, på vilkår av at alt gjeninnføres eller gjenutføres. ATA-carnet utstedes av handelskamrene.

Refusjon ved gjenutførsel og tollfritak for spesielle formål

Det finnes også ordninger for refusjon av tollavgift (drawback): toll som er betalt ved innførsel, kan på nærmere vilkår betales tilbake når varen senere føres ut av landet igjen. I tillegg har tollregelverket et eget kapittel med tollfritak for bestemte varer og formål — blant annet arvegods, proviant og forbruksvarer til fartøy, og varer til vitenskapelig bruk og utdanning ved universiteter og høyskoler, sistnevnte blant annet etter en UNESCO-konvensjon Norge er bundet av. Vilkårene varierer fra fritak til fritak, så det er viktig å sjekke den enkelte ordningen før innførsel.

Slik unngår bedriften å betale mer toll enn nødvendig

Felles for alle disse mulighetene er at de stiller krav til dokumentasjon og at de må gjøres riktig ved fortollingen. De vanligste grunnene til at en bedrift betaler for mye toll, er enkle å peke på:

• Feil varenummer — varen klassifiseres slik at den får toll den egentlig ikke skulle hatt.
• Glemt preferanse — frihandelsavtalen gir tollfrihet, men kravet om preferanse ble aldri fremsatt.
• Manglende opprinnelsesbevis — varen kvalifiserer, men dokumentasjonen er ikke på plass ved fortollingen.
• Oversett ordning — midlertidig innførsel eller vareprøveregelen kunne vært brukt, men varene ble fortollet ordinært.

Oppdager du i ettertid at en deklarasjon ble feil — for eksempel at du betalte toll du kunne unngått — kan deklarasjonen rettes gjennom en endringsmelding. Men det enkleste er å få det riktig fra start. God likviditetshåndtering hører også med her: har bedriften behov for å utsette selve betalingen av toll og avgifter, kan tollkreditt for bedrifter være aktuelt, selv om det er en annen mekanisme enn tollfritak.

Slik hjelper vi deg med tollfritak

Mange bedrifter betaler mer toll enn de må — ikke fordi reglene ikke gir rom for fritak, men fordi mulighetene ikke blir utnyttet ved fortollingen. Som digitalt tollombud sørger vi for at bedriften får de fritakene den har krav på:

• vi finner riktig varenummer, så du ikke betaler toll på varer som egentlig er tollfrie
• vi vurderer om varen kvalifiserer for preferansetoll, og fremmer krav om preferanse ved fortollingen
• vi bruker midlertidig innførsel, vareprøveregler og ATA-carnet der det passer
• vi deklarerer elektronisk og sørger for at dokumentasjonen er på plass i forkant

Slik slipper du å holde oversikt over frihandelsavtaler, opprinnelsesregler og fritaksordninger selv. Trenger du å forstå grunnlaget for hva som faktisk skal betales først, kan du lese guiden vår om tollavgift, mva og særavgift.

Kilder: Tolletaten — Tollfrihet eller redusert tollavgift og Tolletaten — Midlertidig import til Norge. Regler, vilkår, frister og satser kan endres; kontroller alltid gjeldende informasjon hos Tolletaten før du fortoller varer.