Varenummer, HS-kode og klassifisering

Bak hver eneste fortolling ligger ett tall som bestemmer det meste: varenummeret. Det avgjør hvor mye du skal betale i tollavgift, hvilke avgifter som kommer i tillegg, om varen er underlagt restriksjoner, og om du kan bruke en frihandelsavtale. Kjernen i dette tallet er HS-koden — den internasjonale standarden som binder verdens tollmyndigheter sammen. I denne guiden går vi gjennom hva en HS-kode og et varenummer faktisk er, hvordan tolltariffen er bygget opp, hvorfor riktig klassifisering er så viktig, hvordan du finner riktig varenummer, hva de alminnelige fortolkningsreglene sier, og når du bør be om en bindende klassifiseringsuttalelse.

Hva er en HS-kode?

En HS-kode er de seks første sifrene i et varenummer, og disse seks sifrene er internasjonale. HS står for the Harmonized System Nomenclature — HS-nomenklaturen — et system som forvaltes av Verdens tollorganisasjon (WCO) og brukes av de fleste land i verden. Hele poenget med systemet er at en vare skal kunne identifiseres med den samme grunnkoden uansett hvilket land den krysser grensen til.

Det betyr i praksis at de seks første sifrene i et varenummer på en utenlandsk faktura i utgangspunktet skal være identiske med de seks første sifrene i den norske tolltariffen. Får du oppgitt en sekssifret HS-kode fra en leverandør i utlandet, er du dermed allerede et godt stykke på vei — men du er ikke i mål før koden er bygget ut til et fullstendig norsk varenummer.

Hva er et varenummer — og hvordan er det bygget opp?

Et varenummer består av åtte siffer, der de seks første er internasjonale (HS-koden) og de to siste er en norsk, nasjonal underoppdeling. Oppbygningen er hierarkisk:

• De fire første sifrene kalles posisjonsnummer, og den tilhørende teksten kalles posisjonstekst.
• De to neste sifrene kalles underposisjon.
• Alle åtte sifrene samlet utgjør varenummeret.

Et konkret eksempel fra tolltariffen er 61.09.1000 – t-skjorter av bomull. De seks første sifrene (61.09.10) er den internasjonale HS-koden, mens de to siste (00) er den norske utbyggingen. Denne strukturen er grunnen til at vi her behandler HS-kode og varenummer som to lag av samme sak: HS-koden er den globale kjernen, varenummeret er den fullstendige koden du faktisk fortoller med. Vil du gå rett på den praktiske framgangsmåten, har vi en egen guide til hvordan du finner riktig varenummer steg for steg.

Hvordan er tolltariffen bygget opp?

Verktøyet du bruker for å finne varenummeret, er tolltariffen — et oppslagsverk med varenummer og beskrivelse av varer, basert på den internasjonale HS-nomenklaturen. Tolltariffen består av 97 kapitler og er ordnet logisk: den starter med levende dyr i kapittel 1 og ender med antikviteter i kapittel 97. For alle varer som importeres til eller eksporteres fra Norge finnes det et varenummer i tolltariffen.

Tolltariffen er en forskrift. Den publiseres i PDF-format på Lovdata, men foreligger også i en elektronisk utgave på Tolletatens nettsider. Den elektroniske versjonen inneholder flere elementer enn den på Lovdata — blant annet informasjon som ligger i Tolletatens fortollingssystem TVINN, som gjeldende tollsatser, avgifter og restriksjoner. Denne informasjonen hentes fra TVINN og oppdateres hver natt.

Hvorfor er riktig klassifisering så viktig?

Her ligger selve kjernen: tollavgiftsats samt en rekke import- og eksportkrav avgjøres på bakgrunn av varens varenummer i tolltariffen. Med andre ord styrer varenummeret fire helt sentrale forhold:

• Tollsats — hvor mye tollavgift du eventuelt skal betale.
• Avgifter — om varen utløser merverdiavgift og særavgifter, og etter hvilke satser.
• Restriksjoner — om det kreves tillatelse for å importere eller eksportere varen.
• Preferanse — om varen er omfattet av en frihandelsavtale (markeres med et globus-ikon i den elektroniske tolltariffen).

Konsekvensene av feil klassifisering er konkrete. Oppdager Tolletaten ved bokettersyn at en vare ikke er deklarert med korrekt varenummer og at du har betalt for lite tollavgift, blir du etterberegnet for det du skulle ha betalt. I tillegg vurderes det om uaktsomheten ved å klassifisere feil skal medføre tilleggstollavgift, og selv om feilen ikke gir etterberegning, kan et overtredelsesgebyr likevel vurderes ilagt. Riktig varenummer handler altså ikke bare om å betale riktig sum nå, men om å unngå etterregninger og gebyrer senere. Vi går dypere inn i temaet i guiden om klassifisering av varer.

Hvordan finner du riktig varenummer?

Å klassifisere en vare betyr i praksis å finne riktig varenummer, og arbeidet følger en logisk rekkefølge. Det aller første steget er å vite nøyaktig hva varen er. Spesielt for næringsmidler, som kan være komplisert sammensatt, er en god innholdsfortegnelse avgjørende — uriktig eller manglende informasjon fører fort til feil varenummer.

I den elektroniske tolltariffen kan du søke etter kapittel, posisjon, varenummer eller vareslag. Søkeresultatet er en god inngangsport, men det er ingen fasit — aktuelle noter til avsnitt, kapitler og varenummer må alltid sjekkes. Et binders-ikon ved varenummeret signaliserer at det finnes ytterligere opplysninger, som definisjoner av vareomfang, tollkvoter eller tollnedsettelser. Når du har landet på et varenummer, kommer du ved å trykke på linjen til sider med informasjon om tollavgiftsatser, merverdiavgift og eventuelle restriksjoner.

De alminnelige fortolkningsreglene (GRI)

Klassifisering er ikke fritt skjønn. Når en vare skal plasseres i tolltariffen, er det seks regler som må følges, og de brukes i hierarkisk rekkefølge. Disse kalles de alminnelige fortolkningsreglene (på engelsk General Rules for the Interpretation, GRI). De sørger for at tolltariffen brukes likt, og at klassifiseringen så langt som mulig bygger på objektive kriterier slik varen fremstår ved grensepassering — varens senere bruk teller bare i helt spesielle tilfeller.

Når brukes hvilken regel?

• Regel 1 og 6 brukes når varen klassifiseres etter ordlyden i posisjonsteksten og varenummeret, sammen med relevante noter. Det er anslått at disse to reglene brukes i over 95 prosent av tilfellene.
• Regel 2 og 3 brukes når varen ikke er direkte beskrevet i én posisjon — for eksempel ufullstendige eller demonterte varer, blandinger og sammensatte varer. Regel 3 avgjør hvilken posisjon som gjelder når flere kan passe (mest spesifikk beskrivelse, deretter varens vesentlige karakter).
• Regel 4 og 5 dekker sjeldnere tilfeller: varer uten en åpenbar posisjon klassifiseres under nærmest beslektede vare, og egne regler gjelder for etuier, esker og emballasje.

Et viktig prinsipp går igjen: titlene på avsnitt, kapitler og underkapitler er bare til veiledning. Det er ordlyden i posisjonene og notene til vedkommende kapittel eller avsnitt som bestemmer klassifiseringen. Det er nettopp i grensetilfellene — sammensatte produkter, sett pakket for detaljsalg, varer av flere materialer — at klassifisering blir krevende, og der det lønner seg å være grundig.

Bindende klassifiseringsuttalelse (BKU)

Selv med fortolkningsreglene i hånd kan klassifiseringen være vanskelig å avgjøre. Er du usikker på om varenummeret du har kommet fram til er riktig, kan du be Tolletaten om en bindende forhåndsuttalelse om varens klassifisering — ofte omtalt som en bindende klassifiseringsuttalelse (BKU).

Du beskriver varen grundig i et søknadsskjema som sendes via Altinn, og legger ved nødvendig dokumentasjon — for næringsmidler for eksempel en prosentvis ingrediensliste og produktdatablad. Du får et skriftlig svar, og vedtaket er bindende som hovedregel i tre år. Vær oppmerksom på at uttalelsen ikke er gyldig for varer som ble tollbehandlet før vedtaket ble fattet — den gir trygghet framover, ikke bakover. Tolletaten gjør dessuten tidligere uttalelser søkbare i anonymisert form, slik at du kan se hvordan liknende varer er klassifisert før du eventuelt søker selv.

Klassifisering, tollverdi og opprinnelse henger sammen

Riktig varenummer er det første steget, men det står ikke alene. Tre forhold avgjør til sammen hva du faktisk betaler ved import:

• Klassifiseringen (varenummeret) avgjør hvilken tollsats og hvilke regler som gjelder for varen.
• Tollverdien er beløpet avgiftene beregnes av — i hovedsak varens pris pluss frakt, forsikring og emballasje. Vi går nærmere inn på dette i guiden om tolltariff og tollverdi.
• Opprinnelsen avgjør om du kan kreve redusert toll eller tollfrihet gjennom en frihandelsavtale — men bare hvis du har et gyldig opprinnelsesbevis. Mer om dette i guiden om opprinnelsesregler og frihandelsavtaler.

De tre må vurderes i sammenheng. Feil varenummer kan gi feil tollsats, en feilberegnet tollverdi forplanter seg gjennom hele beregningen, og uten dokumentert opprinnelse betaler du ordinær sats selv om en avtale finnes. For en bredere innføring i hva toll og avgifter er, kan du lese guiden vår om hva toll er. Skal du i gang med en konkret innførsel, ser vi på hele prosessen i guiden til import til Norge og i den praktiske gjennomgangen av fortolling. Eksporterer du, gjelder det samme prinsippet om riktig varenummer ved eksport fra Norge.

Trenger du hjelp med klassifisering?

Klassifisering er et eget fagfelt. Å plassere en sammensatt vare i riktig av tolltariffens 97 kapitler — med riktige noter, riktig fortolkningsregel og riktig dokumentert opprinnelse — krever erfaring, og ansvaret for å treffe ligger uansett hos deg som importør.

Som digitalt tollombud klassifiserer vi varene dine, fastsetter tollverdien, vurderer om du kan kreve preferansetoll, og deklarerer i TVINN — slik at du slipper å bli ekspert på tolltariffen selv. Er klassifiseringen omstridt, hjelper vi deg også med å vurdere en bindende klassifiseringsuttalelse.

Kilder: Tolletaten — Finn riktig varenummer i tolltariffen og Tolletaten — De alminnelige fortolkningsreglene. HS-nomenklaturen forvaltes av Verdens tollorganisasjon (WCO). Kontroller alltid gjeldende varenummer, satser og regler i tolltariffen på toll.no før import eller eksport.